A Corda

Viser,

czardas,

argentinsk

tango og litt

opera ble

servert oss på sølvfat.

Stallens lille og intime lokale var

perfekt til det lille ensembfet

som gjestet byen denne kvelden.

Lars Klevstrand er, som de fleste

vet, en dyktig trubadur og en

verbal ordkunstner. Han leker

med ord og ordspill sa det er en

fryd. Derfor er han utmerket

som konferansier. Det blir aldri

kjedelig nar denne mannen er pa

plass pa en scene. Hans stemme

er stor, kraftig og varm, og han

har evner som strekker seg langt

utenfor visegenren. - Gitaren er

hans trofaste f0lgesvenn pa reisen

i musikkens verden, og vi er

vant til hans fine gitarakkompagnement

til visene han framf0rer.

A Corda er en duo som bestar av

ekteparet Birgitte Staernes (fiolin)

og Martin Haug (gitar og

lutt). For undertegnede var dette

ukjente musikere. Det ble klart

fra farste stund at dette er folk

som er et utmerket supplement

til Klevstrands kunstneriske virke

- og som egen duo. De er dyktige!

Musikerne ga oss et meget

samspilt og nydelig inntrykk. Viser,

csardas, argentinsk tango og

litt opera ble server! oss pa salvfat.

«Var herres klinkekuleD> av

Erik Bye og Finn Ludt er en elsket

vise, Man forbinder den naturligvis

med Erik Bye og hans

framf0relse av sangen. Hvis noen

skulle tvile, Lars Klevstrand

synger den like fint. Det er alltid

sa berikende a oppleve at ogsa

andre kunstnere kan gi like gode

og vakre tolkninger av

sanger/musikk man i utgangspunktet

utelukkende tenker pa i

forhold til helt spesielle utavere.

Man kan i stor grad si det

samme om Carl Michael Bellmann

og hans viser, og egentlig

ogsa Evert Taube sine. Nar man

h0rer disse kunstverkene, sa

tenker man pa spesielle kunstnere.

Sa viser det seg at andre

tolker dem like fint. Nar Klevstrand

synger, resiterer og deklamerer

med sin herlige stemme

fra «Fredmanns epistler» av Bellmann

sa er det virkelig med bravur

og helt til a fryse pa ryggen

av. - Evert Taube var en kunstner

hvis sanger Klevstrand ventet

lenge med far han begynte a

framfare, i respekt for andre

som hadde sunget Taube tidligere

med stor suksess. Hans

tolkninger levner ingen tvil om

at han ogsa er rette mann til a

synge disse sangene.

Staernes og Haug gjorde, som

tidligere nevnt, en nydelig jobb.

De spilte blant annet tango av

tangomester Astor Piazolla. Fiolinistens

falsomme og dr0mmende

melodifaring og ektemannens

nydelige og elegant tilpassede

akkompagnement ga

oss bilder av latinamerikansk lidenskap

og temperament. - Den

danske komponisten Niels W.

Gade var ogsa representert i

samspillet. Igjen viste de seg

som en komplett liten besetning

som fungerte stralende.

Poeten Ase- Marie Nesse har

skrevet diktet «1981 Vintere.

Klevstrand har laget musikk til

dette.

Dette vare og inderlig vakre

lille diktet med den nydelig tilpassede

melodien var etter

undertegnedes oppfatning noe

av det fineste som ble presented

for oss denne kvelden. Dette er

et dikt til minne om foreldrene

til dikteren. Savnet etter vare egne

kunne nok bli sterkt og patrengende

hos noen og enhver. -

Bravurnummeret denne kvelden

var den magiske opera-imitasjonen

vi fikk avslutningsvis. Sekvensen

fra «Barberen i Sevilla»,

ud0deliggjort av Rolf Just Nilsen

i sin tid, tok kaka. Praktfullt!

«Sa skimrande var aldrig havet»

og «Nocturne» var ekstranummeme

denne kvelden preget av

alvor, skjemt, latter og moro. -

Akustisk musikk gar forhapentligvis

aldri av moten.